Vel... For det første: Vi skulle pusse tennene før leggetid. Da jeg kom ut på badet, hvor den lille damen hadde vært alene i omtrent to minutter, så jeg at hun hadde fått en masse kritt-pulver-lignende stoff utover klærene og fjeset. "Hva er dette da?" spurte jeg. Hun visste naturligvis ingnting om verken hva det var eller hvor det hadde kommet fra. Nei nei, tenkte jeg, det går nå vekk i vask likevel, så det er ikke så nøye. Plutselig la jeg merke til et lite spor av pulveret i vasken og oppover mot veggen. Jeg løftet blikket opp på hyllen ved speilet, og skjønte hvor krittpulveret stammet fra. Pudderet mitt... Det hadde hun maltraktert ganske grundig. Det var faktisk ingenting igjen i boksen bortsett fra et par krumler - og dette var kompakt pudder, ikke løst :) "Var det denne du hadde brukt"? Blikket hun sender meg er helt ubeskrivelig, men alle mødre som har tatt sine barn på fersken vet nøyaktig hvordan det ser ut. Munnvikene går nedover samtidig som de egentlig er på vei opp i et smil, hodet bøyes mot gulvet, men blikket går oppover og skuldrene heises en etasje opp.
"Ja ja... det er bare til å hive denne i bosset. Neste gang skal jeg passe på å legge tingene mine så høyt opp at du ikke får tak i dem." - - - "Javel...da".
Så - skrudde jeg på springen for å vaske ansiktet hennes - og da jeg akkurat kom med en stor håndfull vann på vei for å gnikke av pudder, så snur hun seg! Så alt vannet ble klasket i øret og rant nedover halsen og kjolen...
Hurra :)
2 comments:
Ha ha! ;-) Ligner litt på moren? Hun som brukte saksen på lakenet for å se hvordan det ble? Eller ligner på tanten som brukte saksen på øyebrynene? (Gjem saksene dine!)
Ja, de er langt vekk. Håret hennes har allerede fått gjennomgå et par ganger. Det er derfor hun har pannelugg nå, ha ha... Dessverre har Ayat også sine egne sakser som ikke alltid blir passet like godt på.
Post a Comment