Oppdatering: Maimona

:) Det blir nødvendigvis litt flere poster om Maimona, siden utviklingen går så fort når hun er liten.

Hun har begynt å leke!



Først begynte hun å riste på hodet, omtrent som når vi seier nei til noe, men hun ville altså at vi skulle synge for henne :) Det blir litt morsomt når jeg kommer med en bamse f.eks. og sier "vil du ha bamsen"? Så rister hun på hodet, men vil altså at jeg skal synge bjørnen sover, som jeg pleier når vi finner fram en bamse :)

Dinglestativet er stor lykke framdeles, men hun har også begynt å like å leke med ballen sin nå. Hun sitter på gulvet med puter rundt, og hiver ballen veggimellom, så må nærmeste vedkommende hente den tilbake, og legge den i fanget henne så hun kan lempe den en gang til :) Dette kan holde på i det uendelige, og henter vi ikke ballen tilbake, ja da blir det lille søte vesenet SINT :)

Apropos sint... den andre tannen er på god vei opp, og i dag tok hun et godt bitetak i den ene nussen midt i kveldsmaten. Jeg klarte å kvele et hyl, puttet fingen min innimellom, og fjernet nussen mens jeg smilte og sa: "neidu, ikke noe biting her i gården". Tror dere ikke hun satte i den såreste, mest fornærmede gråt jeg noensinne har hørt fra henne? Tenker meg vel dette skal bli enda en dramadronning ja!

Dagen for de Store Begivenheter

Det vil si, det begynte vel egentlig i går, for da hadde Maryam sin første dag på førskolen. Hun hadde gruet seg veldig, en god stund nå, fordi hun ville fortsette i barnehagen, og så visst for seg et meget strengt undervisningsopplegg hvor hun måtte sitte stille ved pulten sin hele dagen og gjøre umuligvanskelige lekser når hun kom hjem igjen.
Heldigvis gikk første dagen som det suste, med ansiktsmaling, tautrekking og teaterforestilling! Så nå gruer hun seg ikke i det hele tatt lengre :-)

Her er et bilde av skolegården:



Denne dagen sluttet med en annen Stor Begivenhet: Maimona sovnet i sin egen seng for første gang! Hun har alltid pleid å sovne på nussen hittil, men det har som regel gått helt fint å legge henne ned etterpå, så det har liksom ikke gjort noe. Men etter at vi var syke, og jeg tilbrakte en hel uke sammen med henne i sengen, ville hun kun sovne hvis jeg la meg ned med henne og nusset henne i senk... Det fungerer jo ikke i lengden, så jeg begynte å prøve å legge henne i sengen igjen når hun hadde sovnet - men dengang ei. Skrik og hyl og allverdens protester. Helt til jeg i går fikk den geniale ide å benytte meg av at denne babysengen faktisk har hjul! Så jeg bysset henne fram og tilbake, og sang godnattsanger helt til hun... SOVNET!


SEIER!!

(Og det har faktisk funket flere ganger!)

Så, i dag begynte Ayat på skolen. Hun har gledet seg i flere uker, og var rimelig skuffet over at Maryam begynte før henne ;-) Men da ble hun også lykkelig i dag.

Til slutt: Maimona har - i dag:

1) Fått den første tannen
2) Begynt å si abbvabbvabbvabbvabb
3) Klart å rulle fra ryggen til magen helt på egenhånd

Bildegøy

Jeg har prøvd meg på å scrappe noen av de x antall tusen bildene jeg har liggende etterhvert. Her er noen prinsesser :)

Dagens Maryam

Vel... For det første: Vi skulle pusse tennene før leggetid. Da jeg kom ut på badet, hvor den lille damen hadde vært alene i omtrent to minutter, så jeg at hun hadde fått en masse kritt-pulver-lignende stoff utover klærene og fjeset. "Hva er dette da?" spurte jeg. Hun visste naturligvis ingnting om verken hva det var eller hvor det hadde kommet fra. Nei nei, tenkte jeg, det går nå vekk i vask likevel, så det er ikke så nøye. Plutselig la jeg merke til et lite spor av pulveret i vasken og oppover mot veggen. Jeg løftet blikket opp på hyllen ved speilet, og skjønte hvor krittpulveret stammet fra. Pudderet mitt... Det hadde hun maltraktert ganske grundig. Det var faktisk ingenting igjen i boksen bortsett fra et par krumler - og dette var kompakt pudder, ikke løst :) "Var det denne du hadde brukt"? Blikket hun sender meg er helt ubeskrivelig, men alle mødre som har tatt sine barn på fersken vet nøyaktig hvordan det ser ut. Munnvikene går nedover samtidig som de egentlig er på vei opp i et smil, hodet bøyes mot gulvet, men blikket går oppover og skuldrene heises en etasje opp.

"Ja ja... det er bare til å hive denne i bosset. Neste gang skal jeg passe på å legge tingene mine så høyt opp at du ikke får tak i dem." - - - "Javel...da".



Så - skrudde jeg på springen for å vaske ansiktet hennes - og da jeg akkurat kom med en stor håndfull vann på vei for å gnikke av pudder, så snur hun seg! Så alt vannet ble klasket i øret og rant nedover halsen og kjolen...

Hurra :)

Lukas og Miriam

I dag er det Lukas og Miriam sin tur. Til sommeren kommer de også til Bergen! Det blir så kjekt! Vi gleder oss!

Er det noen som liker

Mitt, mitt og bare mitt...

Dette er Tobias sin hemmelige krok...
Det er her han gjør ting som vi ikke skal vite noe om, og ihvertfall ikke se... Der tygger han på bøker, spiser hybelkaniner som han finner under bordet vi skjærer brød på, spytter på gulvet og maler med det, sitter helt stille og lager presanger i bleier uten en lyd (noe han for øvrig er blitt fullbefaren ekspert på) og spiser singel som har funnet veien inn fra hagen.
Noen ganger bare må man ha sitt eget lille sted som bare er sitt. Og ha foreldre som tør å holde seg unna...bittelitt...:) (vi prøver!)