Jeg glemte bildet av Tobias!

Her kommer det!

Mitt, mitt og bare mitt...

Dette er Tobias sin hemmelige krok...
Det er her han gjør ting som vi ikke skal vite noe om, og ihvertfall ikke se... Der tygger han på bøker, spiser hybelkaniner som han finner under bordet vi skjærer brød på, spytter på gulvet og maler med det, sitter helt stille og lager presanger i bleier uten en lyd (noe han for øvrig er blitt fullbefaren ekspert på) og spiser singel som har funnet veien inn fra hagen.
Noen ganger bare må man ha sitt eget lille sted som bare er sitt. Og ha foreldre som tør å holde seg unna...bittelitt...:) (vi prøver!)

Krudla i udla...

Se så fin krølle Ayat har? :)


Jeg visste det var 2 krøllebilder tilgjengelig et sted, og der fant jeg dem. Se disse genene dere! :) Her krølles det og krølles det, og hvis vi bare ikke klipper håret til Tobias på et halvt år blir han sikkert seende ut som sin Onkel Are som var HELT full i krøller på den tiden. Og som Tobias sier nå for tiden... "Kruvle, krøuvle, kruvle, krauvle...krølle.."
Kan mormoren ta en oppramsing på hvor mange med krølle-genet vi er befattet med i slekten forresten? Da tror jeg vi får full oversikt. :)

Tobias: gårsdagens lykkelige barn

Klarte å klatre oppi helt selv, med skjelvende mammahender ved siden av, klare til å gripe fatt i det det måtte være. Sitte ned, på harde togskinner til leketog, dippedutter som lager lyd og traktorer. Satt lenge og bare frydet seg. Reise seg litt etter lenge, og ned igjen. Mange ganger. Finner ting under seg, graver seg nedover, sitter til slutt nesten på bunnen nesten begravd i leker. Reiser seg. "Vil du oppav?" "Næeih..." "Er du sikker? Vil du komme oppav?" "NeÆIH!" Resolutt Vil-Ikke med hardt trykk på siste bokstavene i Nei'et. Mammaen og pappaen tumler videre, og han sa i fra til slutt. :)

EirinPeirin