Hun har begynt å leke!
Først begynte hun å riste på hodet, omtrent som når vi seier nei til noe, men hun ville altså at vi skulle synge for henne :) Det blir litt morsomt når jeg kommer med en bamse f.eks. og sier "vil du ha bamsen"? Så rister hun på hodet, men vil altså at jeg skal synge bjørnen sover, som jeg pleier når vi finner fram en bamse :)
Dinglestativet er stor lykke framdeles, men hun har også begynt å like å leke med ballen sin nå. Hun sitter på gulvet med puter rundt, og hiver ballen veggimellom, så må nærmeste vedkommende hente den tilbake, og legge den i fanget henne så hun kan lempe den en gang til :) Dette kan holde på i det uendelige, og henter vi ikke ballen tilbake, ja da blir det lille søte vesenet SINT :)
Apropos sint... den andre tannen er på god vei opp, og i dag tok hun et godt bitetak i den ene nussen midt i kveldsmaten. Jeg klarte å kvele et hyl, puttet fingen min innimellom, og fjernet nussen mens jeg smilte og sa: "neidu, ikke noe biting her i gården". Tror dere ikke hun satte i den såreste, mest fornærmede gråt jeg noensinne har hørt fra henne? Tenker meg vel dette skal bli enda en dramadronning ja!
