Klarte å klatre oppi helt selv, med skjelvende mammahender ved siden av, klare til å gripe fatt i det det måtte være. Sitte ned, på harde togskinner til leketog, dippedutter som lager lyd og traktorer. Satt lenge og bare frydet seg. Reise seg litt etter lenge, og ned igjen. Mange ganger. Finner ting under seg, graver seg nedover, sitter til slutt nesten på bunnen nesten begravd i leker. Reiser seg. "Vil du oppav?" "Næeih..." "Er du sikker? Vil du komme oppav?" "NeÆIH!" Resolutt Vil-Ikke med hardt trykk på siste bokstavene i Nei'et. Mammaen og pappaen tumler videre, og han sa i fra til slutt. :)
EirinPeirin
