Ja, her ble det så kjedelig altså!

Ingen som skriver noenting! Ingen som legger ut noen bilder. Men da skal den onde mormoren legge ut bilder og skrive noe her, bare for det at noen må skrive og legge ut noen bilder her så ædda, bædda! (Åh, hørte jeg noen le? Det er da vel ikke noen som ler?? HMMMM.....) Og da kan jeg fortelle at det er kaldt her i dag. Kaldt og rim på marken og vi må ha ull på oss allesammen. Men det snør ikke og ikke har værdamene og værmennene sagt at det skal snø. Men på julaften da skal det REGNE 30 mm, så det er bra vi skal være her da. Men der er en god ting med vinteren. Da er her nesten ingen sånne (ekle!) edderkopper og flygedyr.
Det finnes sikkert noen, men jeg vet ikke hvor de har gjemt seg. Vel, noen edderkopper bor inne tror jeg. De sniker seg inn sprekker og åpne vinduer. Og skrukketroll, men de liker dere jo?!
Men her er ingen maur, ingen fluer, ingen veps og ingen bier. Ingen biller eller marihøner, ingen bladlus eller sommerfugler.
Av og til ser jeg en diger edderkopper eller to her inne, men de kan få ov å bo her. De spiser nemlig de bittebittebittesmå dyrene jeg ikke kan se. Og det er bra. Vel , ikke at jeg ikke kan se de, det er bare bra, men at edderkoppene spiser de. Men i komposten er der mye rart som kravler rundt omkring, makker for eksempel :-)
Nå er dagene veldig kort, det er bare lyst midt på dagen. Før og etter er det skumring og så helt mørkt. Da dere var her, var det lyst nesten hele natten. Nå er det omvendt. Nå er det nesten ikke lyst! Men i morgen er det den 21. desember og da er det vintersolverv. Da sier vi at solen snur. Den gjør jo ikke det da, men virkningen er at dagene blir litt lenger, litt hver dager, sånn at når det er gått et par måneder, så merker v idet allerede. Da er dagene blit lysere det vil si, det er lyst tidligere om dagen og lenger om ettermidagen. Til slutt er det lyst til langt på natt. Lyse natten :-) Det flotte med mørke netter er jo at da kan vi se stjernene mye bedre. Det har vi kunnet her, nå de siste dagene. Det er akkurat som om stjernene gnistrer på himmelen. For 10 år siden eller mer, om vinteren, tok vi ut noen gamle madrasser i hagen og noen gamle tepper og dyner. Vi hadde også på oss varme klær. Så la oss seg ned på madrassene ute i hagen og så på stjerner. Og oldefar måtte slukke alle utelampene sånn at vi kunne se ordenlig. Av og til så vi stjerneskudd. Katten Hannibal syntes i hvert fall at det var gøy for han kom og snuste oss i fjeset allesammen og malte veldig masse og tenkte sikkert at endelig har disse menneskene mine skjønt at de må gå ut når det blir mørkt! Han syntes det var kjempekjekt og satt seg på magen min :-) En annen gang det var mørkt og flotte stjerner ute, var det året det var sånn veldig varm sommer her. Og det er faktisk 10 år siden. Da gikk vi forbi huset til Birgitte og videre opp bakken og la oss ned midt i veien og så på stjerner og andre rare ting. Jeg kan huske at vi ikke frøs og at asfalten var varm enda!
Før i verden, før mamma kom til verden var jeg en gang for kjempelenge siden også liten, og da hadde vi en sånn lysestake som det er bilde av her. Det var fire små lys som skulle stå der. Når lysene ble tent, begynte englene å snurre runt og når de kom borti "bjellene" kom det små klinge-lyder. En eller annen gang forsvant den. Og det syntes jeg var så leit. Da jeg var blitt mamma (til mamma) fant jeg plutselig en sånn i en butikk og kjøpte den med en gang! Den fikk stå på peishyllen i stuen og klinge. Men om den er der fremdeles, det vet jeg ikke.... Men en sånn ønsker jeg meg til en eller annen gang. Kanskje jeg først må skaffe meg Aladdins lampe? Du vet, en sånn som man gnir på og så kommer ånden opp og sier: "Ja, ka e' det du vil? Gubba meg så du tyyyyter!" Nei, han sier sikkert ikke det, han sier nok noe annet, men han kunne nok skaffet meg en sånn klingeling-lysestake.

OK, ha det på badet gamle sjokolader!