Men i dag har vi endelig fått samlet sammen bilder fra ørkenturene våre som vi vil vise dere.
Vi kjører i en halvtime fra der vi bor, utenfor byen - og kommer til et sted hvor det er kameler og sauer og telt. Vi pleier å ha med oss vårt eget telt, og så griller vi og har med mat til kamelene. Nå kjenner de oss så godt at de kommer trampende med en gang for å få mat.
Maryam har adoptert en av kamelene der, en gammel dame med masse hvitt hår :) Hun refererer kun til den som "kamelen min".
Ayat turde å ride på en kamel for første gang i sitt liv nå i Januar:
De gikk LANGT vekk!
Maimona fikk også prøve :) Hun likte kamelene kjempegodt og var nesten ikke redd for dem i det hele tatt. Hun ville bare bort og kose med dem hele tiden. Det må komme fra farssiden ;)
Hun fikk forresten også kose med et lam. Det var store greier. Hun knusekoste hele det lille lammet (som var større enn henne selv), og begynte å hylskrike da den lille ullklumpen måtte få løpe sin vei. Ellers var hun dypt opptatt av sand hele tiden. Gnure sand, grave sand, selvfølgelig også spise sand, tømme sand forsiktig ut av hendene, kaste sand på hodet sitt, kaste sand på mamma, sitte, ligge og krype i sand, og i det hele tatt bare nyte sand :)
Når Ayat og MAryam var ferdige å ride på kameler var de for det meste opptatt av å leke med tørr kamelbæsj som lå strødd rundt omkring... ja... de får vel bare vaske hendene etterpå!
Senere på kvelden da solen begynte å gå ned, ble det ganske kaldt, og vi laget oss et bål. VELDIG interessant synes de to eldste, som løp rundt omkring for å finne "rekved" for å hive på, og helst ville sitte og pirke i ilden med lange pinner hele tiden ;)
Maimona koste seg på fanget til mamma og stirret inn i flammene, og plutselig hadde hun sovnet pladask der hun satt! God natt!
3 comments:
YES! Endelig! Himmel så jeg har ventet på dere :-) Nå må vi bare vente på Edel og Eirin, men de kommer vel tl å huske på tilslutt at de også kan skrive er.
Ja, dere gjøre på helt andre ting enn vi gjør her :-) Leke i sanden kan vi bare gjøre i barnehager, hvis vi ikke går og kjøper en sekk med sand og leker med den i all hemmelighet. Jeg tror dere aldri kommer til å bli kurert for sandlengsel. Når dere har vært i Norge en stund (eller et annet land uten spesielt mye sand), så kommer dere til å lengte etter all sanden - spesielt den lille Maimona tror jeg. Tenk en hele ørkener å boltre seg i :-) Også leke med kamelbæsj! Det må jeg si var en ny leke, ja! Jeg fikk aldri lov til å leke med bæsj når jeg var liten, ikke en gang sånn bæsj som var inntørket. (Det hendte om sommeren at kubæsj og sauebæsj tørket inn fordi det faktisk ikke regnet, men jeg fikk ikke lov for det...) Men jeg kan jo late som om det er noen store snegler i sneglehus som ligger oppe i den bøtten, sånne som skal bli til escargot, he he.
Jeg skjønner veldig godt at Ayat og Maryam likte å "leke" dmed bålet. Det syntes jeg også var gøy når jeg var liten. Og Maimona har nok skikkelig saue- og kamelpåvirkede gener :-)
Hvordan skal det gå med dere, ha ha ha ?
Tusen takk for bilder og tekst! Jeg gleder meg til neste!
Mormor
*hjerte knuser*
Jeg tar hintet dere. ;)
Her har vi kombinert magesjau/vannkopper/bronkitt, så vi har litt å henge fingrene i, og på tørkestativet. Lover å komme sterkt tilbake! ;)
urk!! Det var jo og en kombinasjon!
Stakkars dere... masse klemmer!
Post a Comment